MrTartarian: Chapter Of Light

I denne frosne villmarken av tanker og snø våkner du til en stillhet så vid at det føles som om den lytter tilbake. Landskapet strekker seg uendelig, hver retning identisk, hver skygge et ekko av din nøling. Du begynner å gå – ikke fordi du vet hvor du skal gå, men fordi det å stå stille føles som å gi opp for selve kulden.